“Fanget av hverdagens krav”: En kvalitativ studie av terapeuters opplevde barrierer for bruk av behandlingsmetodene EMDR og CT-PTSD for posttraumatisk stresslidelse hos voksne"Trapped by the demands of everyday life": A qualitative study of therapists' perceived barriers to using the treatment methods EMDR and CT-PTSD for post-traumatic stress disorder in adults
Description
Metode
Vi har gjennomført semistrukturerte kvalitative intervjuer av 11 terapeuter som jobber i spesialisthelsetjenesten, hovedsakelig på allmennpsykiatrisk poliklinikk på DPS. Terapeutene ble rekruttert på bakgrunn av manglende rapportert bruk av EMDR eller CT-PTSD etter opplæringskurs. Utvalget består av 4 terapeuter som har fått opplæring i EMDR og 7 terapeuter som har fått opplæring i CT-PTSD. Gruppen inkluderer 4 overleger, 3 spesialsykepleiere og 4 psykologer, med alt fra under 5 år til over 20 år med klinisk erfaring innen psykisk helsevern. Vi har utført en tematisk analyse av intervjuene.
Resultater
Terapeutene beskriver lite, ingen eller eklektisk bruk av EMDR eller CT-PTSD etter kurs. Vi identifiserte fire temaer som representerer ulike barrierer terapeutene fremhever for bruk av metodene: (1) Jeg tror metoden har noe for seg, (2) det ble ikke som jeg trodde, (3) det er noe med meg som terapeut og (4) den riktige pasient finnes ikke i klinikk. Med implementeringsrammeverket EPIS og Theory of planned behavior som teoretisk bakgrunn, diskuterte vi hvordan barrierene som temaene presenterer, i et komplekst samspill, bidrar til å svekke intensjonen om å bruke metoden.
Konklusjon
Innlæringen av metoden i etterkant av kurset fremstår kritisk for hvorvidt videre bruk forekommer. Vi argumenterer for at utilstrekkelig tid og tilrettelegging til kompetanse- og ferdighetsutvikling gir opphav til negative holdninger, redusert oppfattet atferdskontroll og svekkede subjektive normer tilknyttet metodene. I sin tur skaper dette en vegring for å bruke dem. Dette virker å være særlig fremtredende i bruk av metoden i komplekse traumesaker. Denne studien kan belyse prosesser bak det observerte gapet mellom forskning og klinikk. Slik kunnskap kan informere utvikling, utførelse og vedlikehold av implementering av EMDR og CT-PTSD eller andre behandlingsmetoder, som kan fremme bruk av metodene på en måte som oppleves håndterbart for klinikere, og hjelpsomt for pasienter.
Method
We have conducted semi-structured qualitative interviews of 11 therapists who work in the specialist health service, mainly at the general psychiatric outpatient clinic at DPS. The therapists were recruited on the basis of no reported use of EMDR or CT-PTSD after the training course. The committee consists of 4 therapists who have received training in EMDR and 7 therapists who have received training in CT-PTSD. The group includes 4 senior doctors, 3 specialist nurses and 4 psychologists, with everything from under 5 years to over 20 years of clinical experience in mental healthcare. We have carried out a thematic analysis of the interviews.
Results
The therapists describe little, no or eclectic use of EMDR or CT-PTSD after the course. We identified four themes that represent different barriers that the therapists highlight for using the methods: (1) I think the method has something going for it, (2) it didn't turn out as I thought, (3) it's something about me as a therapist and (4) the right patient is not found in the clinic. With the implementation framework EPIS and the Theory of planned behavior as a theoretical background, we discussed how the barriers presented by the themes, in a complex interaction, contribute to weakening the intention to use the method.
Conclusion
The learning of the method after the course appears critical for whether further use occurs. We argue that insufficient time and provision for competence and skill development gives rise to negative attitudes, reduced perceived behavioral control and weakened subjective norms associated with the methods. In turn, this creates a reluctance to use them. This seems to be particularly prominent in the use of the method in complex trauma cases. This study can shed light on the processes behind the observed gap between research and the clinic. Such knowledge can inform the development, execution and maintenance of implementation of EMDR and CT-PTSD or other treatment methods, which can promote use of the methods in a way that is felt to be manageable for clinicians, and helpful for patients.
Vi har gjennomført semistrukturerte kvalitative intervjuer av 11 terapeuter som jobber i spesialisthelsetjenesten, hovedsakelig på allmennpsykiatrisk poliklinikk på DPS. Terapeutene ble rekruttert på bakgrunn av manglende rapportert bruk av EMDR eller CT-PTSD etter opplæringskurs. Utvalget består av 4 terapeuter som har fått opplæring i EMDR og 7 terapeuter som har fått opplæring i CT-PTSD. Gruppen inkluderer 4 overleger, 3 spesialsykepleiere og 4 psykologer, med alt fra under 5 år til over 20 år med klinisk erfaring innen psykisk helsevern. Vi har utført en tematisk analyse av intervjuene.
Resultater
Terapeutene beskriver lite, ingen eller eklektisk bruk av EMDR eller CT-PTSD etter kurs. Vi identifiserte fire temaer som representerer ulike barrierer terapeutene fremhever for bruk av metodene: (1) Jeg tror metoden har noe for seg, (2) det ble ikke som jeg trodde, (3) det er noe med meg som terapeut og (4) den riktige pasient finnes ikke i klinikk. Med implementeringsrammeverket EPIS og Theory of planned behavior som teoretisk bakgrunn, diskuterte vi hvordan barrierene som temaene presenterer, i et komplekst samspill, bidrar til å svekke intensjonen om å bruke metoden.
Konklusjon
Innlæringen av metoden i etterkant av kurset fremstår kritisk for hvorvidt videre bruk forekommer. Vi argumenterer for at utilstrekkelig tid og tilrettelegging til kompetanse- og ferdighetsutvikling gir opphav til negative holdninger, redusert oppfattet atferdskontroll og svekkede subjektive normer tilknyttet metodene. I sin tur skaper dette en vegring for å bruke dem. Dette virker å være særlig fremtredende i bruk av metoden i komplekse traumesaker. Denne studien kan belyse prosesser bak det observerte gapet mellom forskning og klinikk. Slik kunnskap kan informere utvikling, utførelse og vedlikehold av implementering av EMDR og CT-PTSD eller andre behandlingsmetoder, som kan fremme bruk av metodene på en måte som oppleves håndterbart for klinikere, og hjelpsomt for pasienter.
Method
We have conducted semi-structured qualitative interviews of 11 therapists who work in the specialist health service, mainly at the general psychiatric outpatient clinic at DPS. The therapists were recruited on the basis of no reported use of EMDR or CT-PTSD after the training course. The committee consists of 4 therapists who have received training in EMDR and 7 therapists who have received training in CT-PTSD. The group includes 4 senior doctors, 3 specialist nurses and 4 psychologists, with everything from under 5 years to over 20 years of clinical experience in mental healthcare. We have carried out a thematic analysis of the interviews.
Results
The therapists describe little, no or eclectic use of EMDR or CT-PTSD after the course. We identified four themes that represent different barriers that the therapists highlight for using the methods: (1) I think the method has something going for it, (2) it didn't turn out as I thought, (3) it's something about me as a therapist and (4) the right patient is not found in the clinic. With the implementation framework EPIS and the Theory of planned behavior as a theoretical background, we discussed how the barriers presented by the themes, in a complex interaction, contribute to weakening the intention to use the method.
Conclusion
The learning of the method after the course appears critical for whether further use occurs. We argue that insufficient time and provision for competence and skill development gives rise to negative attitudes, reduced perceived behavioral control and weakened subjective norms associated with the methods. In turn, this creates a reluctance to use them. This seems to be particularly prominent in the use of the method in complex trauma cases. This study can shed light on the processes behind the observed gap between research and the clinic. Such knowledge can inform the development, execution and maintenance of implementation of EMDR and CT-PTSD or other treatment methods, which can promote use of the methods in a way that is felt to be manageable for clinicians, and helpful for patients.
Format
Dissertation/Thesis
Language
Norwegian
Original Work Citation
Rollefstad, L. I. P., & Huse, I. L. (2023, Spring). ["Trapped by the demands of everyday life": A qualitative study of therapists' perceived barriers to using the treatment methods EMDR and CT-PTSD for post-traumatic stress disorder in adults]. (Professional Study, University of Oslo). Norweigan
Citation
““Fanget av hverdagens krav”: En kvalitativ studie av terapeuters opplevde barrierer for bruk av behandlingsmetodene EMDR og CT-PTSD for posttraumatisk stresslidelse hos voksne"Trapped by the demands of everyday life": A qualitative study of therapists' perceived barriers to using the treatment methods EMDR and CT-PTSD for post-traumatic stress disorder in adults,” Francine Shapiro Library, accessed May 5, 2024, https://francineshapirolibrary.omeka.net/items/show/28364.